Adopsjonsbedraget
Av: Fridtjof Piene Gundersen og Thea Totland, advokat Barneadvokatene
HEMMELIGE REGLER. Adopsjonssøkere blir i dag bevisst forledet av norske adopsjonsmyndigheter som har hemmelige regler om aldersgrense.
Adopsjonsloven har ingen øvre aldersgrense for adopsjon. Etter loven skal det skje en individuell vurdering av den enkelte søker. Søkers alder er ett moment i vurderingen av om adopsjon vil være til barnets beste. Adopsjonsmyndighetene opplyser at søkerne vurderes individuelt, slik loven foreskriver.
Økt ventetid
De siste årene har ventetiden for å få tildelt adoptivbarn fra Kina økt betydelig. Terskelen for å bli godkjent som adoptivforelder er høy; søkerne må gjennom en omfattende prosedyre, med blant annet hjemmebesøk fra barnevernet. Dette for å dokumentere personlig egnethet. En godkjenning varer i fire år. Hvis man i løpet av denne tiden ikke har fått tildelt barn, må man søke ny godkjenning.
Mange har ventet i over fire år etter at de ble godkjent som adoptivforeldre. Mennesker som ønsker å adoptere barn er stort sett ikke i tyveårene, men gjerne i førtiårene. Ventetiden i Kina medfører at mange blir «gamle» mens de står i kø, og spørsmålet om aldersgrensen for å adoptere melder seg med ubehagelig tyngde. De mennesker dette gjelder er allerede godkjent som adoptivforeldre; det er dokumentert at de har solide egenskaper. Bortsett fra at de er blitt fire år eldre siden de ble godkjent, er det altså i utgangspunktet lite som skulle tilsi annet enn at de får en ny godkjenning. Til sin overraskelse opplever så godt som alle å få avslag. Hva skyldes dette?
Hemmelige regler
En 45 år gammel kvinne eller mann som må søke på nytt etter å ha ventet fire år i kø på tildeling av et barn kan kanskje tro at det er gode muligheter for ny godkjenning med gode personlige egenskaper og godt nettverk, tross alder. Virkeligheten er imidlertid en annen: Det viser seg at Barne— ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) har hemmelige regler om aldersgrense for adopsjon. Etter lengre tids press, valgte Bufdir å opplyse oss muntlig – over telefon – om at deres regler «stenger for adopsjon til enslige etter fylte 46 år, og at det skal svært meget til å få adoptere etter fylte 45 år». Vi har grunnlag for å tro at forbudet også praktiseres overfor par når begge har passert 45 år. Bufdir hevder regelen følger av praksis, men noe presedensarkiv finnes ikke. Regelen finnes ikke i adopsjonsloven; den er ikke vedtatt av Stortinget og har aldri vært gjenstand for demokratisk debatt.
Automatisk avslag
På grunnlag av denne hjemmelagde regelen, gis det automatisk avslag til søkere som har passert 45 år mens de har ventet på tildeling fra Kina. I vedtakene står det derimot at avslagene er gitt etter en individuell vurdering av søker, og at søkers alder bare har vært et moment i vurderingen. Sannheten er at det ikke gjøres noen individuell vurdering av slike søkere. Søkerne forledes til å tro at de er blitt gjenstand for en individuell vurdering hvor alder bare er ett av flere momenter. På denne måten fremstår avgjørelsene som et resultat av det individuelle skjønn som loven forutsetter, et faglig skjønn som ikke kan etterprøves hverken av Sivilombudsmannen eller domstolene. Dermed har man sikret seg mot både kritikk og kontroll.
Falske premisser
Det er uklart om Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet er kjent med Bufdirs praktisering av sin hemmelige hjemmelagde regel for «eldre» adopsjonssøkere. Bufdir hevder at departementet er informert. Vi har stilt fungerende statsråd Tora Aasland (SV) spørsmål om hvordan det er mulig å operere med en fast aldersgrense for adopsjonssøkere og samtidig foreta en konkret og individuell vurdering av søkere over 45 år. Dette er et betimelig spørsmål; flere hundre mennesker kan ha fått avslag på falske premisser. Vi har hittil ikke fått noe svar.