Barnevernets tvangsinngrep: Høyesterett har i årevis ført oss bak lyset

Av: Fritjof Piene Gundersen

Det er umulig å forestille seg at Høyesterett ikke har visst at deres praksis har krenket menneskerettighetene.

Mange foreldre har opplevd sitt livs mareritt. Barnevernet henter barna og plasserer dem i beredskapshjem eller fosterhjem. De fleste får se barna sine igjen noen timer to til seks ganger i året.

Høyesterett har i en rekke avgjørelser slått fast at omsorgsovertagelser normalt skjer med sikte på oppvekst hos fosterforeldrene, og at det er nok at barna har kjennskap til sine røtter (foreldrene).

Ingen sjanse til forbedring

Praksisen innebærer at kontakten mellom barn og foreldre brytes, med den følge at tilbakeføring av barna til foreldrene nesten aldri skjer. Formelen er altså: Akuttvedtak = omsorgsovertagelse = plassering for oppvekst (gjerne med adopsjon).

Myndighetenes tidlige vurdering av foreldrenes omsorgsevne blir altså avgjørende. Foreldrene får i realiteten ingen sjanse til å forbedre seg, for kontakten med barna avskjæres fra dag én.

Forsvarligheten av dette blir av Høyesterett begrunnet med hensynet til barnets beste og norske eksperters suverene kunnskapsgrunnlag og evne til å se inn i fremtiden.

35 saker mot Norge

Den som hevder at det kanskje er en del av barnets beste å utvikle forholdet til sine foreldre, selv om barna for en tid ikke bor sammen med foreldrene, og at gjenforening av familien må være målet, har ikke hatt en sjanse i norske rettssaler.

For Høyesterett har sagt at det norske regimet er i tråd med Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) Art 8 om rett til familieliv.

Det viser seg at Høyesterett har ført oss bak lyset i mange år.